Innhold

Hjem

Historia  History 

Historikk

Dræggens Buekorps

Fjeldets Bataljon

Laksevågs Bueskyttere

Lungegaardens Buekorps

Løvstakkens Jægerkorps

Markens Bataljon

Mathismarkens Bataljon

Nordnæs Bataillon

Nygaards Bataljon

Sandvikens Bataljon

Skansens Bataljon

Skutevikens Buekorps

Sydnæs Bataljon

Vågens Bataljon

Wesselengens Bataljon


Powered by

Årene 1945 til 2000





Guttene fikk litt av en jobb med å finne alle de effekter som forsvant under krigen. Brødrene Myrmel med Magnar i spissen gjorde en stor innsats og fant det meste. Fanene var ivaretatt, mens trommer, geværer, trompeter og hellebarder var spredd rundt om i strøket der guttene bodde. Fredstiden gjorde at gløden rundt korpset var sterkt og til å ta og føle på. Ingolf Olsen ble valgt til sjef og han ble også kalt for "Tibassen". Han var en gledes spreder av de store. Det sies at bare smilet hans trakk gutter til korpset. 1 kompanisjef Magnar Myrmel var selve drivjernet i bataljonen, hans innsats var imponerende stor. Han gav seg ikke før alle effektene var samlet inn og sørget for at Mulens ikke stikke av med noen av Mathismarkens effekter. Han ble så sjef i 1946-47. Hans tid i korpset gjorde sitt til at oppslutningen bare økte. Han samlet gutter og tok med seg korpset på en felleslandtur med Ladegårdens Bataljon. En landtur som en sent ville glemme og som ikke gikk uten dramatikk. Sjef for begge korps ble skrekkelig overrasket da båten som skulle ta buekorpsene på tur fikk maskin havari ute på hjeltefjorden. Båten måtte legge inntil Bjorøen og guttene tok det som landgangen på Normandie. Ryktene spredde seg fort og nådde byen etter kort tid. I 1947 gikk så landturen til Kopervik og det var igjen en lengre tur uten for fylket. Flere gutter på denne tiden som gikk i korpset skulle i sine senere år bli solid støttespillere til Mathismarkens Bataljon. En kan da trekke frem Bjørn Birkeland, Kjell Olav Stubsve , Olaf Ellefsen og Carl August Carlsen. På 50 tallet så var der en del gutter som disse som følte sin tilhørighet i de gamle rekker etter sin aktive tid. På 60 tallet så kom der en ny sjef som hadde en imponerende tid for korpset. Knut Kjell Tønnessen trakk gutter til korpset i en tid der andre buekorps slet og måtte legges ned. Han var sjef i hele 3 år på rad og Bataljonen talte langt over 100 gutter.

På slutten av 60 tallet samlet korpsets gutter seg til en fritidsklubb oppe på Christinegården inne i tilfluktsrommet. Der ble der dans og en ungdomsklubb for de aktive. Mathismarkens gikk så ned i en bølge dal i oppslutning, men tok seg godt opp da Olav Erik Sebjørnsen ble sjef. Guttene kalte han bare for "Ollien". Han samlet 130 gutter på det meste og gikk rundt i gatene og hentet guttene til korpset. Denne sjefen hadde med seg to andre brødre som utmerket seg på en god måte i korpset. Mathismarkens Bataljon hadde sin beste støtte og hjelp fra damegarden. Gerda Ellefsen, Målfrid Hansen, Esther Kotlicki, Bergljot Kleveland og Laila Espedal. Disse ildsjeler utgjorde det meste av hjelp og støtte til Mathismarkens gjennom hele 60,70 og 80 tallet. Disse hadde et spekter av hjelp som ingen andre kunne bidra med på denne tiden. De sydde uniformer, de hadde kakelotterier, reiste med buekorpset på landturer og hjalp til der, hadde utlodninger og bistod korpset med alle praktiske og økonomiske behov når guttene bad om det. Det må rettes en hederlig takk til disse og en ære på korpsets livstid for en slik innsats for Mathismarkens Bataljon. Ved 90 års jubileet ble Bjørn Henrik Haraldsen valgt til sjef og korpset talte ca 90 gutter under korpsets fane. Andre sjefer på denne tiden var Willy Træet og Per Arild Sebjørnsen. Inngangen til 80 tallet ble en tid med buekorps krig oppe i "Hødden". NRK slo det opp i sine nyheter da Mulens Bataljon startet opp igjen etter mange år nede. Mathismarkens sjef i 1979 Ivar Gundersen ble valgt til sjef i Mulens og han tok med seg 7 andre offiserer fra Mathismarkens. Dette ble ikke tatt opp uten en kraftig reaksjon fra rådet i Mathismarkens under ledelse av Stig Høisæther. Beskyldninger og vonde rykter ble spredd ut og Mathismarkens anerkjente ikke Mulens. Korpsene hilste ikke på hverandre og det første året ble det med den kalde skulderen.

Mathismarkens led ingen nød i oppslutningen for korpset talte hele 80 gutter til 17 mai dette året. Og nye offiserer manglet det ikke på. Framtil 100 års dagen i 1987 var der flere sjefer som bemerket sin innsats som Ole Bjørn Sandahl, Henrik Kleveland, Morten Skagen og Ronny Lunde. På 100 årsdagen ble det reklamert utenfor Hødden. Ja, til og med Hansa Bryggerier trykte på Mathismarkens 100 årsdag på sine brus flasker. Mathismarkens dro dette året til Skien på Landtur.

Kjetil Hagen ble så ny sjef og ledet korpset inn i 90 tallet. Korpset møtte så en ny nedgangstid med en lav oppslutning. Takker være foreldre og Gamlekarer som viste interesse for korpset orket guttene å holde korpset gående. Bjarne Waage leder for Mathismarkens Foreldre Forening gjorde en stor innsats, samt støttet Gamlekarer som Stig Høisæther og Kjetil Hagen opp om Bataljonen gjennom de harde år med få gutter under korpsets fane. I 1997 skulle det hele ta seg opp igjen på til en ny storhetstid. Fra 17 gutter til 143 gutter må sies å være noe av det en kan kalle for imponerende i alle de 110 årene Mathismarkens Bataljon har eksistert. Sjef Dankert Thomas Thuland fikk korpset opp og på fote igjen. 110 årsdagen ble feiret i badstuen oppe i Mulen. Året etter i 1998/99 ble Carlos Garrido valgt til sjef. En tøff periode der korpset stod uten lokaler og måtte søke om dette hos byens politikere. Gamlekar Stig Høisæther fikk oppgaven av et samlet råd til å skaffe til veie nye lokaler til Bataljonen. Det hele endte med et vedtak om et bydelshus på Rennebanen og at korpset fikk nye lokaler og sin eksersisplass tilbake.

En midlertidig brakke ble satt opp til protester fra Velforeningen og mange avis skriverier over flere måneder. Landturen gikk dette året til Haugesund og den 15 juni på stiftelses dagen ble brakken åpnet av Ordfører Ingmar Ljones. Han talte varmt for korpset og hold en varm tale for 500 buekorps interesserte Høddebeboere. Kent Ove Jacobsen ble så den sjef som skulle ta Bataljonen inn i et nytt årtusen. Rådet la landturen til Sogn i år 2000. Mathismarkens hadde dette året ca. 60 innmeldte gutter og klarte seg bra med 53 gutter på 17 mai. Mattaguttene hadde videre et fremgangsrikt samarbeid med Laksevaag Bueskyttere. Idrettsdagen ble arrangert dette året på Skansemyren idrettsplass og fellesoppvisningen gikk på Rennebanen den 9 juni.

I mai 2003 kunne Mathismarkens Bataljon flytte inn i sine nye lokaler. Hele 85 kvm egne lokaler og del i bydelshuset hvor der er store felleslokaler. Bydelshuset ligger veg i vegg med Ladegårdens Sykehjem. Oppslutningen hos Mathismarkens har gått nedover og buekorpset slite med få gutter på de vanlige eksersis  dagene. Men klarer å samle et økende antall gutter utover i sesongene. Sjef for 2003 ble Jørn Rune Valderhaug som også ledet buekorpset inn i 2004 sesongen. Blandt de aktive kan nevnes at Geir Ekeland har utmerket seg som en dyktig offiser.









Copyright © by Buekorpsene i Bergen All Right Reserved.

Publisert den: 2004-04-01 (4660 lesninger)

[ Tilbake ]
Content ©