Søndagskorpsene imellom dannet allianser, men hadde ellers et samarbeid som en kunne legge godt merke til i vår by. Majoriteten av byens buekorps var søndagskorps og det resulterte i at en hjalp hverandre med effekter og trommer. På 1800 tallet var det nok alliansene mellom søndagskorpsene som slo blomst. Uoverensstemmelser forekom der en del av søndagskorpsene imellom, det gikk ofte på korpsenes farger og på patriotisme.

 

Noen voldelige buekorps slag var også å oppspore, men de ble ikke så høylytt omtalt. Skutevikens og Sandvikens hadde sine tumulter, det samme gjaldt Wesselengens og Skansens, Mathismarkens og Mulens. Det gikk for det meste på uenigheter og motsettinger som gikk over i ettertid. Når det gjelder allianser så kan en trygt si at Skandsens og Sandvikens har mange historiske fellesutmarsjer seg imellom. Det samme gjelder Wesselengens og Skutevikens. Søndagskorpsene dro ofte på utmarsjer til Isdalen, Årstad og til Munkebotten i de tidligere tider. Munkebotten ble nok mest brukt.

På slutten av 1800 tallet og tidlig på 1900 tallet gikk en del søndagskorps i det så kalte stemmerettstoget og i fagbevegelsens tog. Søndagskorpsene var gutter som bodde i arbeiderstrøk og en var opptatt av hverandre i denne tiden. Dette gjorde at søndagskorpsene ble meget store buekorps i antall fordi beboelsen vokste og det krydde av gutter på fjellsiden og rundt om i de tradisjonelle buekorps strøkene. Det kunne bo opptil 12 i en liten leilighet på 40-60 kvm i en arbeider bolig. Wesselengens, Mathismarken, Skansens, Fjeldets, Skutevikens og Sandvikens marsjerte i typiske arbeider strøk av byen og det gjorde sitt til at antallet, patriotismen og samholdet økte.

Den sosiale standarden gjorde at guttene ikke alltid hadde råd til å uniformere seg med skotteluer eller i den fineste mørke dress uniform. En brukte gjerne sixpence og skyggelue ellers så var det ikke alle som brukte slips eller sløyfe rundt halsen. De fleste hadde striper sydd på boksen, men ikke alle. Offiseren hadde nok en mer reglementert utstyrt uniform med skottelue og det som skulle til. Søndagskorpsene hjalp hver andre ofte med effekter som trommer og geværer når det gjaldt utlån.

 

Foruten å være med i 17.mai-toget, ble en del søndagskorps med i stemmerettstoget hvor en var opptatt av at kvinner skulle få stemmerett i det norske samfunn. Dette var egentlig et fagforeningstog på selve 17 mai hvor en kjempet for lik stemmerett og diverse. Det var først Sandvikens Bataljon som deltok i 1895 og alt i 1897 deltok en del flere søndagskorps som Mathismarkens, Sandvikens, Eidemarkens, Ladegaardens og Laksevåg Bueskyttere. Dette året ble utgjorde disse søndagskorpsene det største innslaget i stemmerettstoget. Dette gjentok seg i 1904 og det varierte i antall søndagskorps som deltok på 17 mai i stemmerettstoget eller i flaggtoget.

Når det gjaldt selve søndagskorpsenes deltakelse i 17 mai toget, så gikk ikke det helt smertefritt for seg for alt på 1890 tallet ble lørdagskorpsene plassert først i flaggtoget og det ble ikke akseptert. Søndagskorpsene forlangte loddtrekning om plasseringen til buekorpsene på denne festdagen for Norges grunnlov og det sies at dette kunne være årsaken til at en del søndagskorps gikk med i stemmerettstoget.

Byens presse skrev varmt om dette temaet i flaggtoget og BT skrev : "en slem utvekst i prosesjonen, for guttene marsjerte strukne og stramme uten sang og glæde." Men etter noen år snudde omtalen seg til : "Som sædvanlig tog Guttekorpsene sig best du, untagen det første, som aabnede Toget og ikke hadde vimpler på sine gevær, hvad der tog som tog sig lite vakkert du. Det bør ikke gjentage sig." I 1902 kom så en ny negativ omtale: "Guttekorpsene opptreder så dumt at det vekker uvilje. De spiller paradesoldater i stedet for å synge. Og nå må festkomiteen se til å vise bort de buekorps som ikke har flagg på buer eller geværer. Trommene må bare brukes på oppgitte, korte strekninger. Guttene må få munnen opp å synge."

17 mai tog eller stemmerettstog, protest imot plasseringen eller ikke for i de små år etter 1900 økte presset for søndagskorpsenes ønsker. Rektorer klaget på at guttekorpsene tok gutter ut av skoletoget som ble ribbet for gutter på den 17 mai og noen fest ble det ikke. Skolenes klager ble stående som en usannhet fordi guttene gikk ikke på disse skoler som Bergen Katedralskole.

I 1904 klarte ikke 17 mai komiteen presset i fra søndagskorpsene og loddtrekning ble innført umiddelbart, noe som igjen gjorde at lørdagskorpsene uteble på den 17 mai. Lørdagskorpsene kastet så ut imot søndagskorpsene med det glatte ordelag:"….de ville ikke puttes inn blant disse karikaturer av Buekorps med skjeggede Karle, Sødhullets Bataljon eller de draberlige Øxehuggere fra Seiersbjerget."

Så 9 april 1905 samlet der seg hele 96 søndagskorps offiserer seg til Rådsmøte på Skansen i selve tårnet. Det hele grunnet i at 17 mai komiteen ønsket ikke vimpler i geværer og buer på selve dagen og det ble ikke akseptert av søndagskorpsene. Dette endte med at samtlige søndagskorps holdt seg borte i fra 17 mai toget av den grunn i hele 5 år. Lørdagskorpsene holdt seg borte p.g.a. loddtrekningen om plassering og derved fantes der ikke buekorps i framtil 1909 i 17 mai toget. 17 mai komiteens forskjellsbehandling av buekorpsene resulterte i at søndagskorpsenes forening ble stiftet i 1905. Dette resulterte i at søndagskorpsene ble langt mer knyttet til hverandre.

 

I 1909 ble Søndagskorpsens Forbund stiftet med lover og felles utmarsjer som tiltak. Sandviks sjefen med Breder Gundersen i spissen dro det hele i gang og i 1910 fikk så søndagskorpsene egne flagg i buer og rifler og deltok igjen i flaggtoget. Samtlige søndagskorps hadde også en samlet utmarsj med avslutning på festplassen og det var Fjeldets sjef som stod som arkitekten bak det hele. Søndagskorpsene stod hverandre nær på denne tiden og det hendte som rett er at korpsene besøkte hverandre uanmeldt og tildelte hverandre gaver og hilsninger.

 

I 1915 ble det også en stor mønstring der søndagskorpsene dro på en stor fellesutmarsj til Årstadhøjden.7 korps ble med der en samledes først i børneparken før en dro og avsluttedes på festplassen før en marsjerte til sine egne strøk. Året etter fortsatte denne stormønstringen der søndagskorpsene dro på utmarsj samlet. De korpsene som deltok var : Fjeldets, Mathismarkens, Nøstets, Sandvikens, Skutevikens, Skansens, Wesselengens og Ladegaardens Bataljoner. Etter disse fellesutmarsjer var søndagskorpsenes forbund samlet en gang hver sesong til Rådsmøter og talte søndagskorpsens egne saker. En ble mer enig om at fellesutmarsjene skulle forbeholdes samarbeidskorpsenes og de allianser som var opprettedes tidligere.

Når det gjaldt 1. mai -toget så har søndagskorpsene deltatt en del ganger opp igjennom tiden og først ut var egentlig Skansens Bataljon.  Ellers var Mathismarkens Bataljon med i 1927 som eneste buekorps og korpset ble hyllet av an samlet fagbevegelse på Torvallmenningen. På 30 tallet var det saken om de nye høye satsene en måtte betale for å ha musikkorpsene med seg i forbindelse ved store dager. Det hele endte med at søndagskorpsene boikottet de musikkorps som var med i Det Norske Gutte Musikkorps Forbund. Enten måtte en betale ekstra avgifter ellers måtte en finne andre alternativer.

 

Sondagkorpsenes Forbund arrangerte fellesmønstringer og ordnet med hjelp til landturer og utmarsjer. I 1937-39 ble det arrangert søndagsbuekorpsenes idrettsdag. Der samtlige søndagskorps konkurrerte om de gjeveste prisene. Det ble delt ut poeng for de beste resultater og vi vet at guttene fra Verftet tok andre premien i 1938 med hele 6388 poeng. Søndagskorpsens Forbund ble aldri oppløst eller offisielt lagt ned. Det bare forsvant bort med krigen i 1940-45.Etter krigen var hvert enkelt korps mer opptatt med sitt og siden har ikke det vært noen felles aktiviteter på dette nivået. Det som fortsatte var de gode alliansene som hadde oppstått over årtier, nye tider avløste de gamle og derved var det ikke lengre aktuelt å kalle seg for søndagskorps i den grad.

Flere av søndagskorpsene begynte å gå om lørdagene fordi den sosiale standarden og fridagen kom til lørdagene, en fikk 5 dagers uke og unggutter i arbeid ble ikke praktisert lengre heller. Buekorpsenes dag overtok en del av det som ble av fellesmønstringer ellers ble fellesrådet for samtlige sjefer opprettet som igjen ivaretok buekorpsenes interesser.