Stiftet 24. April 1873
At det skulle komme et Buekorps på Eidemarken og i strøket her oppe i fjellsiden, var på sin plass. Det bodde mange gutter i området i 1873. Blant stifterne kan nevnes Jacob Johannessen, Thorvald Jørs, Søren Sørensen, Karl Johannessen, Knut Knudsen, Johan Nilsen, Rasmus Simonsen, og Petter Sjursen. Det sies at disse stifterne var inspirert fra guttene nede i Skuteviken.
Gutter i området på Eidemarken var vel patriotiske og hadde en sterk tilhørighet særlig i området rundt boligen. På en trapp oppe på Eidemarken ble korpset stiftet. Det gikk på skilling og penger løs og fane ble det samt en sjefssabel. Fanen til Wesselengens er legendarisk og flott, en dragon på en hest som motiv. Wesselengens led under Salicaths regime og måtte forsøke å eksersere inne i Isdalen, men det ble en lang vei å marsjere. I 1891 ble det slutt etter 3 søndager uten oppslutning. Året etter var korpset på fote igjen og det eneste en fant på den tiden var bare fanen.
I 1915 ble det arranger en gedigen fellesutmarsj mellom hele 7 av søndagskorpsene Fjeldets, Mathismarkens, Nøstets, Sandvikens, Skutevikens, Skansens og Wesselengens deltok. Til tusenvis av bergenseres glede, ble det hele avsluttet i "Børneparken", under Chr. Michelsen statuen. Utmarsjen ble den gang ledet av Wesselengens sjef, Sverre Nilsen, populært kalt for "Besten". En myndig og anerkjent sjef på denne tiden. I 1918 var det et godt samarbeid mellom Wesselengens, Mathismarkens og Fjeldets Bataljoner. En troppet opp hos hverandre og talte varmt om buekorpset ånd og virke.
Landturen i 1927 ble en litt merkelig, turen skulle gå med båten "Askøy" og den ble så full av reisende at båten reiste ifra deler av Bataljonen. De som ble igjen satt seg ned på "skolten" og ventet på en ny mulighet.3-4 timer senere var korpset igjen samlet. Wesselengens Bataljon gjorde en stor innsats for søndagsforbundet. På 30 tallet fikk buekorpsene oppleve en ekstra avgift i fra ungdomskorpsene og guttemusikkorpsenes forbund. Avgiften fikk buekorpsene til å reagere og det hele endte med en kritikk i harde ordelag. Men noen måtte rydde opp i dette også og den 15. mars 1936 innkalte Wesselengens til et fellesmøte om situasjonen. Markens Og Løvstakkens møtte ikke. Det hele endte i en boikott av de musikkorps som hadde slike fordyrende avgifter. En fikk nå snakket ut i en felles ånd om problemet og Wesselengens sjef ledet møtet.
Under krigen forsvant deler av korpsets effekter og det preget korpset i 1945-46. I 1946 ble Kjell Kaarstad valgt til sjef. Han hadde gode kontakter, fikk reist korpset opp og samarbeidet godt med damegarden. Wesselengens har i alle år hatt en tradisjonell god damegarde i etterkrigstiden. Ved 75 års jubileet ble to av korpsets stifter hedret. Jakob Johannessen og Thorvald Jørs var tilstedet. Kjell Kaarstad var også etter sin tid som aktiv, en god støtte spiller til Bataljonen. Da Bataljonen måtte legges ned i 1957 gjorde Skansens hevd på skoleplassen ved Krohnengen skole.
I 1970 sa Kjell Kaarstad: " Nok er nok! Vi e' tebake og Skansens kan dra seg opp igjen på Skansen". Selv om det manglet noen effekter, så stoppet det ikkje Kjell Kaarstad, Harald Birkelund og Einar Eriksen. Penger ble samlet inn, og geværer ble laget med hjelp fra Bergen kretsfengsel. Det å skaffe tilveie en sjef og en offisersrekke var ikke lett. Det trengs erfaring og buekorps tilhørighet for å kunne greie dette. Og her fant man en Skansegutte som hadde vært fanebærer og som hadde marsjert i nabokorpset i hele 14 år. Harald Viken ble Wesselengens nye sjef i 1971.Offisersrekken var heller ikke uten familietradisjoner og buekorpserfaring fra andre buekorps. Landturen i 1971 gikk til Herdla ytterst på Askøy og mange var med foruten de aktive var Gamlekarer og foreldre med korpset på tur. Her ble det fotball mellom Gamlekarer og de aktive.
1 Kompani sjef ble Gunnar Kjell Kaarstad (sønn av Kjell Kaarstad). Tamburmajor Håkon Madsen har sin erfaring fra Mathismarkens Bataljon. Fanebærer Jan Erik Eriksen fikk sin opplæring av sjefen sjøl. Sesongene 1972-73 ble Gunnar K Kaarstad valgt til sjef. Wesselengens vokste og ble et stort anstendig buekorps og hele 106 gutter marsjerte på 100års dagen i 1973.Wesselengens fikk også sine nye uniformer med blå boblejakker med belte.
Wesselengens har holdt korpset så gående siden og i de senere år har korpset fått et godt samarbeid med Fjeldets og Skutevigens Bataljoner. I 1998 feiret Wesselengens gutter hele 125 år og landturer gikk med fly til Danmark. Legoland og andre gøye severdigheter ble besøkt og guttene som var med stor koste seg. På selve 125 års dagen regne det, men "ka e' det for en bauekorpsgutt!" Med Gamlekarer i fronten og et stilig korps med bajonetter og soldater ble dette et flott skue i området rundt Eidemarken. Flere gratulanter var møtt fram med musikkorps.
Arild Helland virket i hele 3 år og han tilførte korpset en stabil oppslutning, og hadde et godt øye for buekorpsene. Wesselengens stilte rundt 40 på linje i 1999.Landturen dette året gikk til Gol i Hallingdal. Her ble det grilling, rebusløp, bading og selvfølgelig idrett. Guttene stor koset seg og hadde det strålende i badeland på Gol. Gamlekarene stilte trofast opp ved avslutningen og senket de eldre faner til korpsets heder og ære. Korpsets nye sjef het Trond Larsen og har marsjer under dragonfanen i hele 13 sesonger.
Bataljonen talte 57 gutter og starter opp den 26 februar. I år 2000 og 2001 har Eidemarkens gutter holdt det gående med en 30-40 gutter på linje. Dette er faktisk det eneste buekorpset i Bergen med en stilig bajonettgjeng under korpset fane. Slagergjengen har en jobbet mye med og resultatene er at det er få som klarer å slå så godt som disse få gjør det i Wesselengens Bataljon.
Wesselengens marsj
Av Sverre Andersen
Presenter, Wesselengsgutt, for vårt kjære gamle merke.
Silkeflagget gjør oss sterke, når vi samles under det.
Da er alle sorger borte, brystet svulmer opp av fryd.
Slå en ring, og lytt så etter trommers lyd.
Vi må ei gå oss trett, husk det gjelder korpsets ære.
Vi må stadig eksersere før vi fram til målet når.
Fylk jer sammen, Wesselengsgutter,
la oss hevde korpsets sak. Alle må for bataljonen ta et tak.
Billedgalleri Danmarksturen
Leder WGF: Ikke oppgitt.
Copyright © by Buekorpsene i Bergen All Right Reserved.
