En av Dræggens Buekorps mest profilerte Sjefer gjennom tidene er uten tvil Geir Helljesen. NrK-nestoren var Sjef i Dræggens i 1958. Som en innledning på Dræggens store år, har vi intervjuet Helljesen og spurt han om sin aktive tid.
Kan du berette om din tid som aktiv og som en gutt med bue, er det noe du husker var spesielt minnesverdig i den tiden før du ble sjef ?
Jeg hadde mange kjempefine år i Dræggens Buekorps. Jeg gikk gradene fra soldat, halvtroppsjef, troppsjef, adjutant, kompanisjef og så sjef i 1958. Ialle år etter tiden som aktiv i Dræggens Buekorps er det venner fra den tiden som har blitt stående som mine nærmeste venner i livet. Vi ble en sammensveiset gjeng, ikke minst gjelder det for tiden i rådet. Jeg var selv spesielt intereseert i bladet vårt, og var redaktør der en tid. Det var moro å skrive og prøve å gjøre litt ut av det arbeidet.
Jeg var alltid svært interessert i idrett. I 1955 fikk jeg tre førstepremier i Nordnæsdalen og i 1956 fikk jeg Griegpokalen. Slikt sitter friskt og lenge i minnet.
Buekorpset ble min altoppslukende interesse utenom skolen. Jeg var en tid med i speiderarbeid, men ga meg etter hvert med det til fordel for buekorpset. Jeg spillte også fotball i Hardy på gutte- og juniorlaget, Men da det krevde mer og mer trening og kamper ofte kom på en lørdag, måtte jeg gjøre et valg, buekorpset eller fotballen. Igjen vant buekorpset. Det året jeg var sjef var jeg også russ på Tanks skole. Jeg måtte forsake mye under russetiden på grunn av korpset, men det var i realiteten ingen stor forsakelse, Buekorpset var igjen på topp.
Geir, du var Sjef det året Nordnæs Batailon ble 100 år og du ble leder i fellesrådet hvor 17 mai var et tema og en kan si mye positivt om den store slagergjengen som var under deg som sjef, hvordan var dette året for deg og hva gav dette året deg for fremtiden?
Jeg har hatt stor glede av å ha vært sjef i Dræggens Buekorps. Senere i livet her jeg fått møte mange som har vært dræggegutter, eller som var med i ett av de andre korpsene, og da blir det alltid snakk om "husker du…" For en bergenser er det jo absolutt ikke noe minus å ha vært buekorpssjef. Da Nordnæs feiret sitt hundreårs-jubileum var det jeg som måtte holder tale. Det likte jeg i grunnen godt.Jeg hadde jo dessuten holdt tale for både Nordnæs og Nygårds da jeg var adjutant og ledet gratulasjonspeletongen. Nordnæs hadde en sjef som het Helge Kvamme. Jeg mener han må være noe av det ypperste de bergenske buekorpsene har hatt som sjef. Han var på mange måter langt forut for sin tid. Jeg var så heldig at jeg fikk holde en viss kontakt med ham senere. Dessverre døde han så altfor tidlig.
Det er riktig at vi hadde en fin slagergjeng. Nordnæs var jo ofte spesielt kjent for å ha gode slagere. Vi ville ikke være noe dårligere. Våre slagere gjorde en utmerket jobb hele sesongen, ikke minst under fellesutmarssjen.
Den dag i dag er jeg fortsatt stolt over å ha vært sjef i Dræggens Buekorps,- det var blant mine aller beste ungdomsår.
Neste år runder buekorpset Dræggen hele 150 år! Jeg vil tro at du kommer til å finne din plass blant gamlekarene og hvor stor er en slik fest for deg og de du engang marsjerte med?
Jeg var adjutant under 100 års-jubileet i 1956. Knut Tom Knutsen var min sjef. Vi to samarbeidet aldeles utmerket, ikke minst i forbidelse med jubileet. Det er derfor naturlig at jeg også deltar under 150 års-jubileet. Jeg ser fram til å møte mange gamle, gode venner igjen.
Du har sikkert fulgt med buekorpsene opp igjennom årene og hvilke gode ord vil du gi disse unge guttene og jentene som marsjerer i Bergen by? Kan du anbefale dagen gutter til å begynne i buekorps?
Jeg håper korpset i år igjen kan ha mange gutter samlet under sin fane. Vi var ikke så svært mange det året jeg begynte i korpset, men jo nærmere hundreårs-jubileet vi kom, jo flere ble vi med i rekkene. Forhåpentlig blir det slik i år også, selv om det i dag er langt, langt mer som konkurrerer om tjuaguttens tid og interesse enn det var tidlig på 1950-tallet.
